+47 57 87 97 28

Søk

spanks flag

Påskeøya ligger i det østlige Stillehavet, 3 515 km vest for det kontinentale Chile, og 2 075 km øst for nærmeste befolkede land Pitcairn. Øya er dermed et av verdens mest isolerte steder.

Påskeøya er under chilensk styre, underlagt regionen Valparaíso sammen med sin nærmeste nabo Sala y Gómez, 400 km øst. Øya er mest kjent for steinstatuene som kalles moaier, som finnes rundt på hele øya, hovedsakelig langs kysten.

Påskeøya har en tilnærmelset trekantet form og består av tre undersjøiske vulkaner som har kommet over havets overflate. Flere vulkanske kratere fins på øya.[1] Noen av dem er fylt med vann. De yngste lavastrømmene kan være mindre enn to tusen år gamle. Bare svært få tegn til vulkansk aktivitet har vært observert i nyere tid. Øya har harde steinsletter og lite vegetasjon. Øya er 163,6 km² stor og 30 km lang på det lengste. Utenfor sydspissen av Påskeøya ligger en liten øy som heter Motu Nui. Øyas høyeste punkt er Terevaka, 507 meter over havet.

I 2002 bodde det 3 791 mennesker på Påskeøya, opp fra 1 936 i 1982. Den kraftige befolkningsøkningen skyldtes hovedsakelig tilflytting av personer av europeisk herkomst fra Chile. Øya mister dermed mye av sin polynesiske identitet. I 1982 var rundt 70 % av befolkningen Rapa Nui (den lokale polynesiske befolkningen). I 2002 har Rapa Nuis andel sunket til 60 %. Chilenere med europeisk herkomst utgjør 39 % av befolkningen, den resterende 1 % er innfødte latin-amerikanere fra Chile. 3 304 av befolkningen på 3 791 bor i byen Hanga Roa.

Mange av Rapa Nui har flyttet fra Påskeøya. I 2002 bodde 2 269 Rapa Nui på Påskeøya, mens 2 378 Rapa Nui bodde i Chile, halvparten av disse i hovedstaden Santiago.

Befolkningstettheten på Påskeøya er 23 innbyggere per km², langt lavere enn på 1600-tallet da det bodde 10 – 15 000 mennesker på øya. I 1877 bodde det 111 mennesker på øya og kun 36 av disse hadde etterkommere. Disse 36 er dermed forfedrene til alle Rapa Nuiene som i dag lever på øya.